Forskrift 19, Prøv å ikke gjøre ting mot andre som du ikke ville like at de gjorde mot deg
19. PRØV Å IKKE GJØRE TING MOT ANDRE SOM DU IKKE VILLE LIKE AT DE GJORDE MOT DEG.
Blant mange folkeslag i mange land har det opp gjennom tidene forekommet versjoner av det som vanligvis kalles «Den gylne regelen».1
Det ovennevnte er en formulering av den som angår skadelige handlinger.
Bare en helgen kunne gå gjennom livet uten noen gang å skade en annen. Men bare en forbryter skader dem rundt seg uten noen anfektelser.
Helt bortsett fra følelser som «skyld», «skam» eller «samvittighet», som alle kan være virkelige nok og ille nok, så er det faktisk sant at den skaden man påfører andre, kan slå tilbake på en selv.
Ikke alle skadelige handlinger kan gjøres gode igjen: Man kan begå en gjerning mot en annen som ikke kan bli feid til side eller glemt. Mord er en slik gjerning. Man kan utarbeide hvordan en grov krenkelse av nesten en hvilken som helst av forskriftene i denne boken kunne bli en uopprettelig skadelig handling mot en annen.
Ødeleggelsen av en annens liv kan legge ens eget i ruiner. Samfunnet reagerer – fengslene og sinnssykehusene er stappfulle av folk som skadet sine medmennesker. Men det finnes andre straffer: Uansett om man blir tatt eller ikke, kan det å begå skadelige handlinger mot andre, spesielt når de er skjulte, få en til å gjennomgå alvorlige forandringer i sin holdning overfor andre og seg selv, alle av en ulykkelig art. Lykken og gleden ved livet forsvinner.
Denne versjonen av «Den gylne regelen» er også nyttig som en test. Når man overtaler noen til å anvende den, kan det bli virkelig for personen hva en skadelig handling er. Den gir en svaret på hva skade er. Det filosofiske spørsmålet vedrørende synd og diskusjonen om hva som er galt, blir øyeblikkelig besvart på et personlig nivå: Ville du ikke like at dette hendte deg? Nei? Da må det være en skadelig handling, og fra samfunnets synspunkt en gal handling. Den kan vekke sosial bevissthet. Den kan deretter gjøre det mulig for en å utarbeide hva man bør gjøre og hva man ikke bør gjøre.
I en tid hvor enkelte ikke føler noen tilbakeholdenhet fra å gjøre skadelige handlinger, synker overlevelsespotensialet til individet ned til et veldig lavt nivå.
Hvis du kan overtale folk til å anvende denne, vil du ha gitt dem en forskrift som de kan vurdere sine egne liv i forhold til, og for noen vil du ha åpnet døren som lar dem vende tilbake til menneskeheten.
Veien til lykke er
stengt for dem som ikke avholder
seg fra å begå
skadelige handlinger.
- 1. «Den gylne regelen»: selv om de kristne betrakter denne som kristen og den finnes i Det nye og Det gamle testamente, har mange andre raser og folk snakket om den. Den forekommer også i Konfutses (det femte og sjette århundret f.Kr.) Analekter, og han siterte fra enda eldre verk. Den finnes også hos «primitive» stammer. Den er å finne i forskjellige former i Platons, Aristoteles’, Isokrates’ og Senecas gamle verk. I årtusener har Mennesket ansett den som en standard for etisk oppførsel. De versjonene som er gitt i denne boken, er imidlertid nyformulerte, fordi tidligere formuleringer av den ble ansett for å være for idealistiske til å kunne overholdes. Det er mulig å overholde denne versjonen.