1

I en tid med innviklet utstyr og hurtiggående maskiner og kjøretøy er ens egen, ens families og venners overlevelse i ikke liten grad avhengig av andres generelle kompetanse.

I forretningslivet, i naturvitenskapene, de humanistiske fagene og i statsadministrasjonen kan inkompetanse2 true livet og fremtiden til de få eller de mange.

Jeg er sikker på at du kan komme på mange eksempler på dette.

Mennesket har alltid hatt en impuls i retning av å kontrollere sin skjebne. Overtro, blidgjøring av de riktige gudene og rituelle danser før jakten – alt dette kan man anse som bestrebelser på å kontrollere skjebnen, uansett hvor svake eller nytteløse de er.

Det var ikke før Mennesket lærte å tenke, å verdsette kunnskap og å bruke den med kompetent ferdighet, at det begynte å dominere omgivelsene sine. Den virkelige «gaven fra himmelen» kan ha vært potensialet til å være kompetent.

I vanlige beskjeftigelser og aktiviteter respekterer Mennesket ferdighet og evner. Hos en helt eller idrettsutøver blir disse nesten tilbedt.

Prøven på ekte kompetanse er sluttresultatet.

Et menneske overlever i den grad det er kompetent. Det bukker under i den grad det er inkompetent.

Oppmuntre til at kompetanse blir oppnådd i enhver aktivitet som er umaken verdt. Ros den og belønn den når du støter på den.

Forlang høye prestasjonsstandarder. Prøven på et samfunn er hvorvidt du, familien din og vennene dine kan leve trygt i det eller ikke.

Bestanddelene i kompetanse omfatter observasjon, studium og praksis.

17-1. Se.

Se hva du ser, ikke hva noen forteller deg at du ser.

Det du observerer, er det du observerer. Se på ting, livet og andre direkte, ikke gjennom en sky av fordommer, et teppe av frykt eller en annens fortolkning.

I stedet for å diskutere med andre, få dem til å se. De mest åpenbare løgner kan punkteres, de største foregivender kan avdekkes, de mest innviklede gåter kan løses og de mest bemerkelsesverdige avsløringer kan forekomme ganske enkelt ved vennlig å insistere på at noen ser.

Når en annen finner ting nesten for forvirrende og vanskelige å holde ut, når hans eller hennes tanker går rundt og rundt, få personen til bare å ta et skritt tilbake og se.

Det de finner, er vanligvis veldig åpenbart når de ser det. Deretter kan de gå videre og håndtere ting. Men hvis de ikke selv ser det, selv observerer det, kan det være lite virkelig for dem, og alle direktiver og ordrer og all straff i verden vil ikke løse forvirringen deres.

Man kan antyde hvilken retning de skal se i, og foreslå at de ser: Konklusjonene er opp til dem.

Et barn eller en voksen ser det han selv ser, og dette er virkeligheten for ham.

Ekte kompetanse er basert på ens egen evne til å observere. Først når denne er en realitet, kan man være dyktig og sikker.

17-2. Lær.

Har det noen gang forekommet at en annen hadde noen falske data om deg? Gav det deg vanskeligheter?

Dette kan gi deg en viss idé om det kaoset falske data kan skape.

Du kunne også ha noen falske data om en annen.

Å skille det falske fra det sanne skaper forståelse.

Det finnes en mengde falske data omkring. Ondsinnede personer fabrikkerer dem for å tjene sine egne formål. Noen av dem kommer fra ren og skjær uvitenhet om fakta. De kan hindre at sanne data aksepteres.

Hovedprosessen i det å lære består i å undersøke de tilgjengelige dataene, skille de sanne fra de falske, de viktige fra de uviktige, og på denne måten komme frem til konklusjoner man kan anvende. Hvis man gjør dette, er man godt på vei til å bli kompetent.

Prøven på enhver «sannhet» er om den er sann for deg. Hvis man har fått samlingen av data, har oppklart ethvert ord i den som man ikke fullt ut forstår, og sett over det hele, og det fremdeles ikke virker sant, da er det ikke sant hva deg angår. Forkast det. Og hvis du vil, gå videre med det og avgjør hva sannheten er for deg. Når alt kommer til alt, er det du som blir nødt til å bruke eller ikke bruke det, tenke med det eller ikke tenke med det. Hvis man blindt aksepterer «fakta» eller «sannheter» bare fordi man får høre at man må det, «fakta» og «sannheter» som ikke virker sanne for en, eller til og med virker falske, kan sluttresultatet bli uheldig. Dette er veien til inkompetansens søppelkasse.

En annen del av det å lære medfører ganske enkelt å lære visse ting utenat – slik som ords stavemåter, matematiske tabeller og formler eller rekkefølgen knapper skal trykkes i. Men selv i enkel utenatlæring må man vite hva materialet skal brukes til og hvordan og når man skal bruke det.

Læringsprosessen er ikke bare å dynge data på toppen av flere data. Den består i å oppnå ny forståelse og bedre måter å gjøre ting på.

De som klarer seg godt i livet, slutter egentlig aldri å studere og lære. Den kompetente ingeniøren holder tritt med nye metoder; den dyktige idrettsmannen følger hele tiden med på utviklingen innen sporten sin; enhver profesjonell har en stabel av fagbøkene sine for hånden og rådfører seg med dem.

Den nye modellen av eggevisper eller vaskemaskiner, den nyeste bilmodellen – alle krever en viss mengde studium og læring før man kan bruke dem på en kompetent måte. Når folk utelater dette, får vi ulykker på kjøkkenet og hauger av blodig vrakgods på motorveiene.

Det er en svært arrogant fyr som tror at han ikke har noe mer å lære i livet. Det er en farlig blind person som ikke kan kvitte seg med fordommene og de falske dataene sine og erstatte dem med fakta og sannheter som er bedre egnet til å hjelpe hans eget og alle andres liv.

Det finnes måter å studere på slik at man virkelig lærer og kan bruke det man lærer. Kort fortalt består det av å ha en lærer og/eller tekster som vet hva de snakker om; å oppklare ethvert ord man ikke fullt ut forstår; å rådføre seg med andre referanser og/eller undersøke det man studerer der det forekommer i virkeligheten; å sortere ut de falske dataene man allerede kan ha: sile ut det falske fra det sanne på grunnlag av hva som nå er sant for deg. Sluttresultatet vil være sikkerhet og potensiell kompetanse. Det kan faktisk være en strålende og givende erfaring, ikke ulikt det å bestige et forrædersk fjell gjennom tornekratt, men så komme opp på toppen med et nytt utsyn over hele den vide verden.

For å overleve må en sivilisasjon pleie vanene og evnene til å studere i skolene sine. En skole er ikke et sted hvor man plasserer barn for å få dem ut av veien i løpet av dagen. Det ville være altfor dyrt bare for dette. Det er ikke et sted hvor man lager papegøyer. Skolen er der hvor man bør lære å studere, og hvor barn kan bli forberedt på å forstå og takle virkeligheten, lære å håndtere den med kompetanse og bli forberedt på å ta over morgendagens verden, den verdenen hvor de voksne av i dag vil være eldre middelaldrende eller gamle.

Den forherdede forbryteren lærte aldri å lære. Igjen og igjen forsøker domstolene å lære ham at hvis han begår forbrytelsen på nytt, vil han havne i fengsel igjen: De fleste av dem begår den samme forbrytelsen igjen og havner i fengsel igjen. Faktisk forårsaker de kriminelle at det vedtas flere og flere lover: Den anstendige borgeren er den som adlyder lovene; den kriminelle gjør det per definisjon ikke: Kriminelle kan ikke lære. All verdens ordrer, direktiver, straffer og tvang vil ikke bite på en person som ikke vet hvordan man lærer, og som ikke kan lære.

Et kjennetegn på en regjering som har blitt kriminell – noe som av og til har skjedd opp gjennom historien – er at dens ledere ikke kan lære: Alle nedtegnelser og all sunn fornuft kan fortelle dem at undertrykkelse fører til katastrofe; likevel har det krevd voldsomme revolusjoner for å ta seg av dem, eller en andre verdenskrig for å bli kvitt en viss Hitler, og dette var svært ulykkelige hendelser for menneskeheten. Slike mennesker lærte ikke. De fråtset i falske data. De avviste alle bevis og all sannhet. De måtte sprenges bort.

De sinnssyke kan ikke lære. Drevet av skjulte onde intensjoner eller så ødelagte at de er hinsides evnen til å resonnere, er fakta, sannhet og virkelighet langt utenfor deres rekkevidde. De personifiserer falske data. De vil ikke eller kan ikke egentlig oppfatte eller lære.

Et stort antall personlige og sosiale problemer oppstår fra en manglende evne til eller vegring mot å lære.

Livene til enkelte omkring deg har gått av sporet fordi de ikke vet hvordan man studerer, fordi de ikke lærer. Du kan sannsynligvis komme på noen eksempler.

Hvis man ikke kan få dem rundt seg til å studere og lære, kan ens eget arbeid bli mye vanskeligere og til og med overbelastet, og ens eget overlevelsespotensial kan bli kraftig redusert.

Man kan hjelpe andre å studere og lære, om så bare ved å plassere de dataene de burde ha, innenfor rekkevidden deres. Man kan hjelpe ganske enkelt ved å anerkjenne det de har lært. Man kan hjelpe, om så bare ved å verdsette enhver form for økt kompetanse som legges for dagen. Hvis man har lyst, kan man gjøre mer enn dette: Man kan bistå andre ved å hjelpe dem, uten diskusjoner, med å sortere ut falske data, ved å hjelpe dem å finne og oppklare ord de ikke har forstått, ved å hjelpe dem å finne og håndtere grunnene til at de ikke studerer og lærer.

Ettersom livet i stor grad består av å prøve og feile, kan man i stedet for å slå hardt ned på noen som gjør en feil, finne ut hvorfor feilen ble gjort og se om den andre ikke kan lære noe av det.

Nå og da kan du overraske deg selv ved å få orden på en persons liv bare ved å ha fått personen til å studere og lære. Jeg er sikker på at du kan tenke deg mange måter å gjøre det på. Og jeg tror du vil finne at de mildere metodene fungerer best. Verden er allerede brutal nok for folk som ikke kan lære.

17-3. Øv.3

Lærdom bærer frukt når den blir anvendt. Man kan selvfølgelig strebe etter visdom for dens egen skyld: Det finnes til og med en slags skjønnhet ved det. Men når sant skal sies, vet man aldri egentlig om man er klok eller ikke før man ser resultatene av å prøve å anvende det.

Enhver aktivitet, ferdighet eller profesjon, grøftegraving, juss, ingeniørvirksomhet, matlaging eller hva som helst – uansett hvor grundig man har studert det, støter det til slutt mot den avgjørende prøven: Kan man GJØRE det? Og det forutsetter øvelse.

Stuntmenn i filmer som ikke øver først, blir skadet. Det blir husmødre også.

Sikkerhet er ikke egentlig et populært emne. Fordi det vanligvis ledsages av «Vær forsiktig» og «Ta det med ro», kan folk føle at det blir lagt bånd på dem. Men det finnes en annen tilnærming: Hvis man virkelig er trent, er ens ferdighet og behendighet slik at man ikke behøver å «være forsiktig» eller «ta det med ro». Høy og sikker bevegelseshastighet blir bare mulig med øvelse.

Ens ferdighet og behendighet må bringes opp på høyde med den farten som preger ens samtid. Og dette oppnås gjennom øvelse.

Man kan trene øynene, kroppen, hendene og føttene inntil de, med øvelse, på en måte «finner ut av det». Man behøver ikke lenger «tenke» for å skru på ovnen eller parkere bilen: Man bare GJØR det. I enhver aktivitet er temmelig mye av det som går for å være «talent», i virkeligheten bare øvelse.

Hvis man ikke utarbeider hver eneste bevegelse man gjør for å utføre noe, og så gjør det om og om igjen inntil man kan gjøre det uten engang å tenke på det, og gjøre det med fart og nøyaktighet, er sjansen stor for at det vil skje ulykker.

Statistikker har en tendens til å underbygge at den minst øvede har de fleste uhellene.

Det samme prinsippet gjelder for håndverk og yrker som hovedsakelig krever tankevirksomhet. Advokaten som ikke har øvd, øvd og øvd på rettsprosedyre, har kanskje ikke lært å skifte mentale gir fort nok til å imøtegå nye vendinger i en sak, og taper den. En uøvd ny aksjemegler kan tape en formue på minutter. En fersk selger som ikke har øvd på å selge, kan sulte på grunn av manglende salg. Den rette løsningen er å øve, øve og øve!

Noen ganger oppdager man at man ikke kan anvende det man har lært. I så fall ligger feilen i ukorrekt studium eller hos læreren eller læreboken. Én ting er å lese anvisningene; det er noen ganger noe helt annet å prøve å anvende dem.

Når man ikke kommer noen vei med øvelse, må man av og til kaste boken og starte på bar bakke. Innen området lydinnspilling til film har det vært slik: Hvis man fulgte de lærebøkene for lydinnspilling som har eksistert, ville man ikke få fuglesang til å høres noe bedre ut enn en tåkelur – dette er grunnen til at du ikke kan skjønne hva skuespillerne sier i enkelte filmer. Den dyktige lydteknikeren måtte finne ut av alt sammen selv for å gjøre jobben sin. Men innenfor det samme området, filmfotografi, finner vi det helt motsatte av dette: flere lærebøker om filmlys er ypperlige: Hvis man følger dem nøyaktig, får man en nydelig scene.

Det er beklagelig, spesielt i et teknisk samfunn med høyt tempo, at ikke alle aktivitetene er tilstrekkelig dekket med forståelige lærebøker. Men det burde ikke stoppe en. Når gode lærebøker eksisterer, verdsett dem og studer dem nøye. Der de ikke finnes, må du samle de dataene som er tilgjengelige, studere dem og utarbeide resten.

Men teori og data blomstrer bare når de blir anvendt, og anvendt med øvelse.

Man er i fare når de som er omkring en, ikke øver opp ferdighetene sine til de virkelig kan UTFØRE dem. Det er en enorm forskjell på «god nok» og profesjonell ferdighet og behendighet. Forskjellen overvinnes med øvelse.

Få folk til å se, studere, finne ut av det og så gjøre det. Når de gjør det riktig, få dem til å øve, øve, øve inntil de kan gjøre det som en profesjonell.

Det er mye glede forbundet med ferdighet, behendighet og å bevege seg raskt: Det kan bare gjøres på en trygg måte med øvelse. Å prøve å leve i en verden med høyt tempo sammen med mennesker med lavt tempo, er ikke særlig trygt.

Man ferdes best på veien til lykke med
kompetente ledsagere.

1. 1. kompetent: i stand til å gjøre godt de tingene man gjør; flink til å gjøre det man gjør; leve opp til kravene ens aktiviteter stiller.
2. 2. inkompetanse: det å mangle tilstrekkelig kunnskap, ferdighet eller evne; ukyndighet; udyktighet; tilbøyelighet
   til å gjøre store feil eller tabber; klossethet.
3. 3. øve: å trene eller utføre om og om igjen for å oppnå eller finpusse en ferdighet.