1

12-1. Vær velstelt.

Ettersom de ikke behøver å tilbringe tiden sin med å se på seg selv, innser enkelte mennesker av og til ikke at de utgjør en del av andres omgivelser og hvordan andre tar seg ut. Og noen innser ikke at andre vurderer dem på grunnlag av utseendet deres.

Selv om klær kan være dyre, er det ikke så vanskelig å få tak i såpe og de andre midlene for personlig pleie. Teknikkene er av og til vanskelige å finne frem til, men de kan utvikles.

I noen samfunn, når de er barbariske eller blir svært degenererte, kan det til og med være på moten å vekke anstøt hos folk. I virkeligheten er dette et symptom på manglende selvrespekt.

Når man mosjonerer og arbeider, kan man virkelig bli skitten. Men dette utelukker ikke at man kan bli ren igjen. Som et eksempel klarer en del europeiske og engelske arbeidere å se ordentlige ut til og med når de arbeider. Man legger merke til at noen av de bedre idrettsfolkene tar seg godt ut til tross for at de drypper av svette.

Omgivelser som skjemmes av ustelte mennesker, kan ha en snikende, deprimerende virkning på ens moral.2

Oppmuntre folk rundt deg til å ta seg godt ut, ved å rose dem når de gjør det, eller til og med forsiktig å hjelpe dem med problemene deres når de ikke gjør det. Det kan øke både selvrespekten og moralen deres.

12-2. Ta vare på ditt eget område.

Når mennesker skitner eller roter til i eiendelene sine og området sitt, kan det smitte over på ditt eget.

Når mennesker tilsynelatende ikke er i stand til å ta vare på sine egne ting og omgivelser, er det et symptom på deres følelse av ikke virkelig å høre til der, og på at de ikke virkelig eier sine egne ting. Da de var små, var det knyttet altfor mange restriksjoner og advarsler til de tingene de «fikk». Eller de ble tatt fra dem av brødre, søstre eller foreldre. Og de følte seg muligens ikke velkomne.

Eiendelene, rommene, arbeidsplassene og kjøretøyene til slike mennesker vitner om at de ikke virkelig eies av noen. Verre er det at man av og til kan være vitne til et slags raseri rettet mot eiendeler. Vandalisme3 er et uttrykk for dette: Huset eller bilen som «ingen eier», blir fort ødelagt.

De som bygger og prøver å vedlikeholde boliger for folk med lav inntekt, blir ofte forferdet over hvor hurtig forfallet kan sette inn. De fattige eier per definisjon lite eller ingenting. Plaget som de blir på forskjellige måter, begynner de også å føle at de ikke hører hjemme noe sted.

Men uansett om de er rike eller fattige, og uansett av hvilken grunn, kan mennesker som ikke tar vare på eiendelene og omgivelsene sine, forårsake uorden for dem de har rundt seg. Jeg er sikker på at du kan komme på slike tilfeller.

Spør slike mennesker om hva de virkelig eier i livet, og om de virkelig hører hjemme der de er, og du vil få noen overraskende svar. Og samtidig hjelpe dem en hel del.

Ferdigheten å organisere eiendeler og omgivelser kan læres bort. Det kan komme som en ny idé for noen at en gjenstand bør settes tilbake på samme sted når man har tatt den opp og brukt den, så man kan finne den igjen: Noen bruker halvparten av tiden sin bare på å lete etter ting. Litt tid brukt på å organisere tingene kan lønne seg senere ved at arbeidet går raskere: Det er ikke den bortkastede tiden som noen tror det er.

For å beskytte dine egne eiendeler og omgivelser, få andre til å ta vare på sine.

12-3. Hjelp til med å ta vare på planeten

Ideen at man har en andel i denne planeten, og at man kan og bør hjelpe til med å ta vare på den, kan synes svært stor, og for noen fullstendig uvirkelig. Men i dag kan det som skjer på den andre siden av kloden, innvirke på det som skjer i ditt eget hjem, selv om det er så langt borte.

Nylige oppdagelser ved hjelp av romsonder til Venus har vist at vår egen verden kan brytes ned til et punkt hvor den ikke lenger kan gi grunnlag for liv. Og det kan muligens skje i vår egen levetid.

Hugg ned for mange skoger, forurens for mange elver og hav, ødelegg atmosfæren, og det er ute med oss. Overflatetemperaturen kan bli glovarm, regnet kan bli til svovelsyre. Alt levende kan komme til å dø.

Man kan spørre: «Selv om dette var sant, hva kan jeg gjøre med det?» Vel, selv om man bare rynket brynene når folk gjorde ting som ødela planeten, ville man gjøre noe med det. Selv om man bare var av den oppfatningen at det ikke var særlig bra å ødelegge planeten, og nevnte denne oppfatningen, ville man gjøre noe.

Å ta vare på planeten begynner i ens egen forhage. Det går videre til området hvor man ferdes på vei til skole eller arbeid. Det omfatter slike steder som der man drar på landtur eller er på ferie. Søppel som skitner til terrenget og vannforsyningen, det tørre krattet som er brannfarlig, dette er ting man ikke behøver å bidra til, og som man kan gjøre noe med i ellers ledige stunder. Å plante et tre kan virke beskjedent nok, men det er noe.

I noen land sitter ikke de eldre og arbeidsløse omkring mens de langsomt går til grunne: De brukes til å ta vare på hager, parker og skoger. De plukker søppel og tilfører verden litt skjønnhet. Det finnes ingen mangel på ressurser til å ta vare på planeten. De blir hovedsakelig ignorert. Man merker seg at Civilian Conservation Corps (Det sivile bevaringskorpset) i USA, som ble dannet i 1930-årene for å utnytte energien til arbeidsløse offiserer og ungdommer, var et av de få, om ikke det eneste av prosjektene i denne nedgangsperioden som skapte langt større verdier for staten enn det som ble brukt. De nyplantet store skogsområder og gjorde andre verdifulle ting som tok vare på USAs del av planeten. Man merker seg at denne organisasjonen ikke eksisterer lenger. Man kan gjøre så lite som å si sin mening om at den slags prosjekter er verdifulle, og støtte opinionsledere og organisasjoner som driver med miljøvernarbeid.

Det er ingen mangel på teknologi. Men teknologi og bruken av den koster penger. Penger er tilgjengelige når en fornuftig økonomisk politikk blir fulgt, en politikk som ikke straffer alle og enhver. Det finnes slik politikk.

Det er mange ting man kan gjøre for å hjelpe til med å ta vare på planeten. De begynner med ideen om at man burde gjøre det. De fortsetter ved å foreslå for andre at de burde gjøre det.

Mennesket har nådd et punkt hvor det er i stand til å ødelegge planeten. Det må bringes videre opp til et nivå hvor det har evnen til og handler for å redde den.

Når alt kommer til alt, er den det vi står på.

Hvis andre ikke hjelper til med å verne om og forbedre
omgivelsene, kunne veien til lykke ikke ha
noe fundament å hvile på i det hele tatt.

1. 1. verne: forhindre skade på; beskytte.
2. 2. moral: den mentale og emosjonelle holdningen som et individ eller en gruppe har; følelse av velvære; villighet til å sette i gang; en følelse av felles formål.
3. 3. vandalisme: forsettlig og ondskapsfull ødeleggelse av offentlig eller privat eiendom, spesielt av noe som er vakkert eller kunstnerisk.